Söta bror
Idag dro mamma meg med til Sverige. Ikke langt over grensa, bare noen meter faktisk, til en butikk der. En pitteliten en. Dyr var den også, og vi kjøpte akkurat det samme som vi kunne ha gjort her hjemme, så akkurat hvorfor vi dro, vet jeg ikke. Kanskje hadde hun akkutt behov for noe. Og butikkene i Norge er jo som kjent stengt Skjærtorsdag.
Nei, vi var ikke i Strömstad, det hadde vært litt vel langt, i alle fall for en dagstur. Riksgränsen heter det der vi var. Men nordmenn florerer det jo av i Sverige, som kjent. Det er så mange nordmenn der, at prisene står oppgitt i NOK, faktisk.
Uansett. Vi fikk parkere ved siden av en container. Greit nok det, det var nærme inngangen og alt sånt. Men det var også nærme der hvor de lemper av varer som kommer. Og joda, traileren kom når vi var ferdig, og holdt på i minst en halvtime før vi kunne komme oss ut derifra. De er hyggelige, de svenske lastebilsjåførene.
Mens vi ventet på å kunne kjøre ut, hjalp vi et gammelt ektepar med å skyve bilen, uten hell. Eller, etter hvert kom de seg da ut, med god hjelp av en skuffe(l). Men det tok sin tid. Og da var det like før de kjørte rett i butikkveggen.
På turen hjem, ble det som vanlig et stopp på Det Lille Kjøkken i Bjerkvik, for en Bjerkviking. Blir jo ikke ordentlig Sverigetur uten en burger med sprøstekt løk i et pittelite, overfylt lokale, nei.
Söta bror, ja. Eller. Jeg foretrekker å tenke på Finland som söta bror. Men det er fordi jeg ikke vet hva det blir på finsk.
